
Dagen startet med telefon fra pappa - Bessa var død...
Det kom på alle måter som ett sjokk - og sjøl nå, 2 uker etter den utenkelige beskjeden og 2 dager etter begravelsen, har det ikke helt gått opp for meg.
Bessa var innlagt på sjukehuset i Elverum den siste uka han levde, og var alvorlig sjuk. Han visste sjøl at det var alvorlig, men ville ikke at familien skulle vite noe, så det vi visste var at han hadde hatt ett hjerteinfarkt og ett lite magesår, og at de drev med utredninger etter hjerteinfarktet. Sannheten var ganske mye verre, og vi har fått vite at han mest sannsynlig aldri hadde blitt frisk igjen. Så i bunn og grunn kan vi kanskje være glade for at det gikk så fort som det gjorde, sjøl om det er ett tomrom i oss alle.
Jeg skriver dette innlegget nå for å prøve å huske alle de gode minnene om Bessa'n min.
Bessa som nesten alltid var blid - og var han ikke det hadde han gode grunner til det
Bessa som alltid hjalp oss barnebarna med det han klarte å hjelpe oss med
Bessa som passet på meg når jeg var liten - på oss alle, når vi var små
Bessa som bussjåfør på Trysilekspressen - han klarte seg bra til tross for manglende engelsk-kunnskaper - jeg vet at du er savnet også blant tidligere kolleger, og av jentene som jobbet samtidig med meg og deg på Kundesenteret
Bessa som stilte opp når det var noe
Bessa som elgjeger og skytter - en av de beste
Bessa som VÅR alles Bessa
Skulle gjerne fylt opp dette innlegget med bilder av Bessa, men i mangel på digitale bilder av han blir det vanskelig. Jeg har uansett ingen bilder som beskriver Bessa fullt ut - de fleste av de bildene er nok uansett inni hodet mitt.
Dette innlegget var på en måte fint å lese, Kristin:) Godt du husker så mye godt!
SvarSlettSyns også det var fint! Kjenner at jeg savner mine besteforeldre når jeg leser dette.
SvarSlett